Litt nytt til påsken i år også.

Jada, for når høytidsdagene nærmer seg, så prøver jeg febrilsk å holde meg unna å sette i gang med å produsere nok ett nytt (eller fler...) innslag i pynten.

Kjære vene, jeg har da visserligen mer enn nok oppsamlet gjennom årene, og pyntingen stopper som regel opp før halvparten av den er kommet opp, for da syns jeg det er mer enn nok i kriker og kroker.

Men, men, det er liksom alltid så koselig med ett helt rykende ferskt og nytt element fra år til år da, og det som ikke har vært oppe det ene året, kan komme fram og nesten bli som nytt det neste, så helt bortkastet er det nå ikke...

Uansett - som den svake sjelen jeg kan være på enkelte områder, og attpåtil med ett lite lager av deilig, gul og rød tovbar ull på lager, samt en aldri så liten visjon om hva de fristelsene kunne omdannes til, så var det gjort...

Fram med pinner, vatt, filtenål etc. - klar, ferdig - strikk!

I tilfeller som dette, så har jeg en tendens til å på en måte bare stupe inn i arbeidet og bli der til jeg ser det ferdige resultatet.

En ting er strikkearbeidet, for det er liksom ikke det største spørsmålet her - jeg mener - alt kan strikkes og også egentlig reddes hvis man gjør en bommert, for hvis alle andre triks ikke kan redde situasjonen, så er det jo egentlig bare å rekke opp - ikke sant.

Neida, her skal det i tillegg toves, og selv om jeg sjelden eller aldri har gått på de store smellene med dette heller, så er det ett eller annet som gjør at det sitrer litt ekstra når alle deler er vel inne i maskinen for å få sin avgjørende lille behandling...

Kommer det ut som noe totalt ubrukelig eller blir det bra?

Hater egentlig den ventetiden mens maskinen får gjøre sitt med vann, såpe og ikke minst sentrifuge - ja, for i bunn og grunn så er det jo sentrifugen med sine litt voldsomme virvler og kast, som avgjør resultate. Vasken i seg selv er stort sett helt uproblematisk, ja, ull tåler sågar glohett vann så lenge det får ligge i ro og fred.

Ventetiden føles utrolig lang mens alt er utenfor min påvirkning og makt, så jeg må medgi at jeg jobber hardt for å holde meg i ro og konsentrere meg om andre ting i mellomtiden.

Og når den er ferdig, så må det ventes enda lenger på at herligheten skal tørkes før siste hånd kan legges på verket...

Må vel medgi at jeg mer enn en gang har "sprukket" og satt i gang med etterarbeidet før det som er tovet har vært helt tørt... og det enda jeg vet at det ikke akkurat er ideellt å jobbe med halvtørre toveprodukter...

Men, men, når tålmodigheten ikke strekker helt fram til mål, så må målet komme til deg Sånn er det bare!

Heldigvis gikk alt bra med den første utgaven, slik at den kunne fylles, monteres og få øyne etc. - og den rakk til å med å bli heeelt tørr før jeg satte i gang.

Med mer garn på lager, så måtte jeg bare lage en til - ikke bare for å få ett par av dem, men også for å justere noen småting som jeg gjerne ville ha gjort bedre.

Siden det meste var likt, så var jeg en smule roligere under toveprosessen denne gangen - og nok en gang gikk det akkurat sånn passe.

Siden den "førstefødte" ble en liten hanekylling, så måtte denne nr. 2 bli en liten hønekylling, slik at de ikke føler seg alene.

Alle deler og øyne har jeg nålefiltet fast, fordi jeg syns det er enklere å få pent.

Hodefjonene på den første, festet jeg på med heklenål før jeg kastet den til toving, mens de ble nålefiltet fast på nr. 2 - etter toving.

Hun fikk en rest av ett dekorbånd som sløyfe i fjonene og ett perlekjede rundt halsen, mens han har pyntet seg med ett blondebånd rundt halsen. De skal jo tross alt pynte ei høytidsfeiring ;)