Litt av sommerens prosjekter

Dessuten syntes jeg det var på tide med litt nytt innen lette og sommerlige plagg.

Ja, så da ble det både et par kortermede topper, en langermet med masse herlige farger og blomster, ei svart bukse i lin og viskose og ei bukse i lett musselin.

Men siden det alltid blir en del biter til overs etter slike sømprosjekter, så måtte jeg jo gjøre nytte av dem også så da ble det først et smalt og tosidig skjerf/belte.

Helt enkelt røft og "vilt" sammensatt uten noen tanke på skjønnhet - egentlig, men det funker.

Siden jeg er så gammel at jeg vet at ordet perfekt er noe de fleste streber etter å oppnå, men har forstått at dette helt enkelt er en utopi som er like oppnåelig som å finne skatten i enden av regnbuen - ja, så har jeg funnet ut at jeg heller gjør ting på min måte og slik det passer meg uten tanke på at noen vil synes det er helt "krise".

Jeg vet at uansett hvor mye man gjør for å oppfylle ordet perfeksjon, så er det uoppnåelig.

Hvorfor mener jeg det?

Jo, fordi at noe skal ansees som perfekt - må alle mene at det er det og det er faktisk ikke mulig.

Det som kan virke perfekt for noen, vil være noe helt annet for andre.

Så for meg blir livet et mye bedre sted å være når jeg kan leke meg i min uperfekte verden der lapper er lapper som kan gjøre nytte på en morsom måte og gi meg gleden av å ha reddet dem. Gleden av å gjøre ting litt sprelske og utenom A4 verdenen :)

Derfor ble det også en helt uperfekt lappevest som har fått broderier ved hjelp av broderimaskinen i tilegg til at den er....

vendbar slik at den ene siden har lapper i de grønne variantene og den andre siden er svart - også denne har fått broderier.

Tenker at min sjelefred er mye viktigere enn stresset med å jage en utopi som bare ville føre meg ut i fortvilelse og skuffelse fordi jeg aldri hadde klart å nå skatten i enden av regnbuen.

Så mitt råd til alle der ute er at ved å sette sine mål etter helt egne ønsker og behov, for det er en mye bedre måte å beholde sin mentale helse enn å strebe mot det uoppnåelige.

Faktisk så er jeg ganske sikker på at jeg blir den beste meg ved å alltid gjøre mitt beste ut fra mitt ståsted og mine evner.

Vi er alle forskjellige og har nettopp forskjellige evner og utgangspunkt og det er jo nettopp det som gir oss variasjoner og muligheter til å komme videre fordi vi utfyller hverandre i stedet for å kopiere hverandre.

Så med dette ønsker jeg dere ei fortreffelig ny uke der de lyse mulighetene får skinne sterkere enn de mørke - for begge deler er der - det gjelder bare å følge sitt eget hjerte og innse at vi aldri kan gjøre alle til lags.